KROMI
og ungdom
Kroppslige plager er plagsomme for alle, men kanskje aller verst i ungdomstiden da kroppen går gjennom store endringer. Alt skal skje. Skole, yrke, kjæreste, og tilhørighet i miljøet er viktig og skaper press. Når kroppens «vanlige» funksjoner ikke fungerer optimalt, blir det fort kaotisk. Mange kommer til oss med hode- og nakkesmerter, rygg- og bensmerter av forskjellig art. Smerter i ungdomstiden kan også påvirke psyken i sterk grad. Det er viktig å ta ungdommen på alvor fordi forskning viser plager som ikke blir behandlet i ungdommen, ofte fortsetter inn i voksenlivet. Vi tar både det fysiske og det psykiske på alvor med kroppsterapeuter og psykolog.
-
Hodepine
Ungdom med hodepine kan ha utfordringer langt utover selve hodepinen. Mange som kommer til oss har hatt vondt i hodet lenge. Hodeplager hos ungdom blir etter vårt syn ofte undervurdert. Noen av de som kommer hit er apatiske, noen fortvilet og noen aggressive. Hodepinen kan ha oppstått langt tilbake i tid ved livsforandringer eller stress eller etter nakke/hodeskader. Det kan være utfordrende å finne årsakene til hodesmertene fordi de kan komme fra mange steder i kroppen. Derfor vurderer vi hele kroppen fra topp til tå for å finne kjernen og velge rett behandling.
-
Ryggsmerter
Når en ungdom har vondt i ryggen skal det tas alvorlig fordi det begrenser den fysiske aktiviteten og fordi det kan gi ryggplager som voksen. Det kan være vanskelig å finne problemet fordi det ofte ikke synes på røntgen eller MR. Ikke sjelden faller problemet innenfor det som betegnes som «uspesifikke ryggsmerter». Når vi har tatt vår undersøkelse er det likevel som regel klare funn i forhold til hvordan ungdommen beveger ryggen, den belastningen ryggen får i hverdagen (sittestilling, skolesekk, idrettsutøvelse), og hvordan ledd og muskler beveger seg. Basert på dette utarbeider vi konkret behandling, trening og hjemmeoppgaver. Noen ganger kan en ungdom ha prolaps, glidning i en hvirvel eller annen skade i ryggen. Dette blir henvist videre til lege for vurdering.
-
Kjevesmerter
Kjevesmerter kan prege hele personen, men kan være relativt enkelt å behandle. Kjevesmerter og symptomer som klikking eller feilbitt er spesielt plagsomme og griper inn i grunnleggende deler av livet vårt. Vi kommuniserer verbalt og med mimikk, vi puster og vi spiser og drikker. Får vi problemer med slike basisfunksjoner, kan det gi betydelige psykiske belastninger. Problemet kan være alt fra at motorikken i kjeven er ugunstig, til at en bruskdel i leddet ikke beveger seg riktig. Dette kan vi behandle, og det er viktig å gjøre det tidlig fordi det ellers kan gi betydelig slitasje som kan være vanskelig å behandle senere.
-
Skjevheter (plattfot, Chaplin føtter, kalvbent, skoliose)
Skjevheter i kroppen kan lede til plager senere i livet. Når vi jobber med dette er det helheten i hvordan kroppen utvikler seg som er viktig. Skjevhetene vi jobber mest med er fotbuer som faller ned (plattfot), ankler som faller inn, knær som går innover (kalvbent, valguserende knær), høydeforskjell i hofte og bekken, skjevheter i ryggen (skoliose), høydeforskjell i skuldre og skjev hodestilling. Mange tror at det ikke går an å gjøre noe med dette, men det er ikke tilfelle.
-
Overvekt
Overvekt blant barn og unge har økt markant over hele kloden de siste årene, og Norge er ikke noe unntak. Overvekt har nesten alltid et sammensatt årsaksbilde. Det kan være personlighet, egen forbrenning, aktivitetsnivå, kroppsfunksjon, kosthold, familiesituasjon. Vi ser ofte at unge overvektige har andre kroppslige plager. Plager som var der før de ble overvektige. De kan ha unngått gym og andre fysiske aktiviteter fordi de fikk vondt i hodet når de løp eller hoppet. Behandling av plagene til overvektige barn og ungdom er utfordrende, men vi har utviklet kompetanse på dette. Vi liker å se at de utvikler et løpesett som begynner å fungere, de kan bevege seg uten smerter og får mer glede av fysiske aktiviteter og at vekten reduseres. Vi hjelper også til med kostholdet.
-
Psykiske plager
Vi har ungdom som kommer til oss fordi de har vondt, men mange er også deprimerte, har lav selvtillit og utfordringer i det sosiale livet. Vår psykolog hjelper dem med de vanskelige tankene og livssituasjon. For de som også har fysiske plager, som hodepine, har vi også fokus på å bedre denne plagen. Når de fysiske plagene blir borte, er de andre utfordringene lettere å ta fatt på. Et stort norsk forskningsprosjekt som ble gjort i 2013 viste at ungdom med psykiske plager også i stor grad har fysiske plager. 80% av jentene med depresjon har også smerter i kroppen. Vi opplever at mange ikke ser sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, men tiltakene våre er konkrete og definerte, og når vi finner sammenhenger er det gode muligheter. -
Konsentrasjonsvansker
Ungdom med konsentrasjonsvansker har ofte hatt det lenge. Etter lang tids strev har flere gitt opp eller sliter med skolearbeidet. Her på KROMI leter vi etter, og finner ofte grunnen til at konsentrasjonen er redusert. I samtaler og ved behandling av kroppen, og ved ergonomiske forandringer, ser vi ofte god bedring. Med hjelp av vår psykolog finner de sin motivasjon igjen. -
Ungdom og sosialt liv
Dessverre ser vi at ungdom som har plager og utfordringer i kroppen har en tendens til å isolere seg og bli ensomme. En ungdom med nedsatt motorikk kan bli utelatt når vennekretsen er opptatt av idrett. Andre igjen er så utadvendte at omverdenen oppfatter dem som slitsomme, og derfor trekker seg unna. Noen av grunnene til dette kan ligge i kroppen. Når det sosiale problemet er tuftet på, eller påvirket av plager eller feilfunksjoner i kroppen, er det best å løse det fysiske problemet først. Vår psykolog hjelper med ferdigheter og løsninger på de relasjonelle utfordringene, og samarbeidet mellom det psykiske og det fysiske gir gode resultater. Plagene behøver ikke være smertepreget. Vurderingene av dette kan være vanskelige, men siden vår tilnærming er veldig konkret, kan vi som regel si noe om kroppens bidrag. Når vi finner denne, er grunnlaget for bedring god. -
Ungdom og uro
En del ungdom er så rastløse og urolige inne i seg at hverdagen blir en prøvelse. Å gjøre lekser er ofte gitt opp eller er begrenset til et minimum. Når vi spør disse ungdommene, beskriver de en indre trang til bevegelse. Å være rolig er for dem ubehagelig. Noen har blitt utredet og fått diagnoser, men ikke alle. I NTNU sitt forskningsprosjekt rundt smerter og psykiske lidelser, viste det seg at mange med diagnoser som ADHD også rapporterte fysiske lidelser. Dette jobber KROMI med. Vi har en tilnærming hvor vi konkret vurderer kroppsmekanikk i forhold til ledd, muskler, motorikk, balanse og holdning. Hvis ungdommen er urolig mener vi at det er verd å få normalisert kroppsmekanikken. Vi ser ofte at dette gir gode resultater.